Grunnegenskaper og ferdigheter - terninger

Måter å kaste på og notasjoner

For å kunne raskt beskrive hvordan terningene skal brukes i spillet må noen notasjoner forklares. Kortformer som 2T6+2 (T1) og 2T6+2 (E5 => 1-3T6 <4) ser kanskje kryptisk ut, men er svært enkelt når man skjønner hvordan kortformen fungerer.

La os begynne med den første formen:

En sekssiders terning blir i teksten her kalt T6, oftest med et tall foran for å oppgi et visst antall terninger. Så 3T6 vil si tre seks-siders terninger. I en del andre spill vil man bruke andre terninger enn T6, f.eks. 2T10 og 3T4, henholdsvis 2 ti-siders terninger og 3 fire-siders terninger, men slike terninger brukes ikke i Mørkalder.

I noen få tilfeller kan vi oppgi 1T3 eller lignende, dette er i praksis bare det samme antallet av T6 delt på 2, som rundes av oppover. Så:

Størrelse

Kort eller høy, lett eller tynn, kroppens vekt og fysiske størrelse måles med grunnegenskapen størrelse. Den har bare et fåtall av ferdigheter under seg, men alle ferdigheter som går ut på å benytte sin størrelse og vekt går under denne grunnegenskaper.

Eksempler er slåsskamp og bryting. Størrelsen bestemmes like mye av rase som av spillerens ønske.

Styrke

Styrke er målet på rollepersonens evne til å påføre kraft på noe over kort tid. Eksplosiv styrke og delvis hurtighet går under denne grunnegenskapen. De fleste våpenferdigheter går under denne grunnegenskapen. Styrke er en fysisk grunnegenskap, og de fleste ferdighetene under styrke er knyttet sammen.

Fysikk

Rollepersonens evne til å tåle langvarig hardt arbeid, og motstands kraft mot sykdom tillegges fysikken. Under fysikk finnes to spesialiteter, helse og utholdenhet som reflekterer fysikkens to sider. Ferdigheter som svømme, løpe, ride går alle under fysikk. Som med styrke er ferdighetene under fysikk tett knyttet sammen, på grunn av at den primært er en fysisk grunnegenskap.

Smidighet

Koordinasjon, hurtighet og fleksibilitet er de tre spesialitetene under smidighet, og disse beskriver grunnegenskapen smidighet godt. Våpenferdigheter går under smidighet, og det samme gjør ferdigheter som smyge, fingerferdighet og dans. Ferdighetene under smidighet er ofte mer tekniske enn de to over, og derfor er ferdighetene ikke så knyttet sammen.

Vaktsomhet

Evnen til å bruke de fem sansene går under vaktsomhet. Hver sans har sin spesialitet, men selv om grunnegenskapen er knyttet til fysiske attributter, er vaktsomhet like mye en mental egenskap. Ferdigheter som oppmerksomhet, kamporientering, søk og orientering er knyttet til vaktsomhet. Ferdighetene under vaktsomhet er løst og vilkårlig knyttet sammen.

Sosiale ferdigheter

Sosiale ferdigheter kan spilles, og de bør spilles. Men enhver skal ha muligheten til å skape en sosialt dyktig person, dermed kommer denne grunnegenskapen inn. Ferdighetene innenfor sosiale ferdigheter skal brukes som veiledning til spill-lederen for at han skal se hvor godt rollepersonen sjarmerer, skremmer og lyver. Det finnes to spesialiteter under sosiale ferdigheter; Manipulasjon og Empati, der Manipulasjon går på å bevisst benytte sine sosiale ferdigheter til å oppnå sine mål, mens empati går på personens naturlige evne til å ha medfølelse, være en venn og gi trygghet. Ferdighetene under sosiale ferdigheter er løst og vilkårlig knyttet sammen.

Intelligens

Hukommelse og resonnering er basisen for intelligens, og er derfor også de to spesialitetene under intelligens. Ferdighetene under intelligens er alle basert på kunnskap og deduksjon, så intelligens er selvsagt en mental egenskap. Men også mange håndtverksferdigheter går under denne grunnegenskapen, siden de alle handler vel så mye om lærdom som om teknikk. De fleste ferdighetene under intelligens er naturlig nok frittstående.

Psyke

Psyke er den mest flyktige grunnegenskapen, den omfatter besluttsomhet og beherskelse. Den er et mål på en persons indre styrke, og brukes når ferdigheter som tåle smerte og konsentrasjon. Ferdigheter under psyke er vilkårlig knyttet sammen.

Personen skaper egenskaper, ikke omvendt

Grunnegenskapene bestemmer ikke personligheten til personen, og heller ikke utseende til personen, men den angir retningslinjer. En person med lav psyke er sjeldent svært karaktersterk og en person med voldsom fysikk, styrke og størrelse, ser ikke sykelig tynn og mager ut. Men ikke tilrettelegg en person etter grunnegenskapene, form heller grunnegenskaper og ferdigheter etter den personen en har skapt. Spill-leder og spiller bør også kunne gå sammen og vedta endringer på personens grunnegenskaper dersom rollepersonen ikke ender opp som planlagt (Dette kan ganske ofte skje, faktisk kan det av og til virke som om spillere ikke har helt kontroll over hvilke personer de skaper.) og dersom personen i løpet av lang tid (Flere år) har endret adferdsmønster. Et eksempel er alderdom som ofte fører til lavere fysiske egenskaper, mens de mentale har (forhåpentligvis) steget.

Når man ikke har ferdigheten

Det finnes tilfeller man trenger en ferdighet man ikke har. Hvordan dette skal behandles av spilleder kommer an på ferdigheten:

Beslektet ferdighet: I noen tilfeller kan man benytte en beslektet ferdighet med en minus. F.eks. hvis spilleder avgjør at man må bruke SMI/Akrobatikk for å unngå noe, og man ikke har akrobatikk, kan det – hvis spillederen aksepterer det – være mulig å benytte SMI/Unngå med en minus som spillederen bestemmer. I slike tilfeller bør spillederen regne denne erfaringen som trening på en kommende akrobatikkferdighet.

Grunnegenskap med minus: I tilfeller der spilleren ikke har noen ferdighet som er beslektet, kan man med noen ferdigheter tillate å bruke bare grunnegenskapen. Dette står vanligvis beskrevet under ferdigheten, men man må konferere med spilleder både for å bestemme minus og for å avgjøre om denne situasjonen tillater dette. Typisk er for slike tilfeller er fysiske ferdigheter, der man kanskje ikke har trent på å utføre noe, men man kan forsøke.

Ferdigheter under opplæring

Mens ferdigheten er under opplæring får man ikke benytte den fulle grunnegenskapen. Opplæringen begynner med at ferdigheten starter på -X terninger, der X er lik en mindre enn grunnegenskapen. På denne måten starter oppbyggingen på en ferdighet på 1 terning for alle.

Mens ferdigheten er under sin grunnegenskap går progresjonen med en terning om gangen, istedet for en pluss om gangen. Dette betyr at en person med høy grunnegenskap vil lære mye raskere enn en person med en lav grunnegenskap.

Merk, at når man har en ferdighet under opplæring men ville få et høyere antall terninger ved å bruke en beslektet ferdighet eller grunnegenskap med minus, skal man benytte det høyeste antall terninger.

Endring av grunnegenskap

Noen ganger kan det være aktuelt å benytte en ferdighet som er knyttet til en grunnegenskap i sammenheng med en annen grunnegenskap for å ta avgjørelser. Dette gjelder spesielt når fysiske ferdigheter skal brukes til å teste kunnskap om ferdigheten. Slik kan man i sjeldne tilfeller bruke f.eks. ferdigheten under SMI/Langsverd som INT/Langsverd

Hvordan kaste terninger for en ferdighet.

+/- antall T6 i ferdigheten. I etterkant legges bonusene til. Dette kastet kalles et ferdighetskast.

Dette kastet er nevnt i avsnittene over om Terninger, og bør dermed være kjent kost.

Et ferdighetskast kastes typisk som dette:

For å gi en fullstendig gang i hvordan ferdigheten kastes:

• Først så kastes antall terninger i grunnegenskap + ferdighet (hvis er ferdigheten negativ skal ferdigheten trekkes fra).
• Hvis kastet er 5 i snitt eller over er kastet eksepsjonelt og skal det kastes en bonusterning.
• Hvis kastet er 2 i snitt eller lavere er kastet et tabbekast.

Utøvende kast

Benyttes når det ikke er noe som skal klares eller lages, men det trenges en indikasjon på hvor dyktig personen utøver en ferdighet. Utøvende kast gjøres ved at spilleren kaster terningene og spill-lederen tolker resultatet. Tolkingen må skje ved skjønn, men denne generelle tabellen kan benyttes som mal i de fleste tilfeller.

Tabellen viser verdier og den antatte vanskelighetsgrad og hvor god utførelsen er.

Overvinnende kast

Skal brukes i tilfeller der noe skal lykkes, men det kan lykkes i varierende grad. En vanskelighetsgrad settes opp av spill-lederen og kastet må overgå vanskelighetsgraden. Overskuddspoengene viser med hvilken margin personen klarte det som skulle forsøkes.

For å gi en ide om hvor vanskelig forskjellige vansklighetsgrader er for karakterer med ulike ferdigheter har vi følgende oversikt:

Konkurrerende kast

I tilfeller der to personer skal konkurrere mot hverandre, enten med samme ferdighet eller to forskjellige ferdigheter skal konkurrerende kast benyttes. De to kaster da sine respektive ferdigheter, og den som slår høyest vinner. Overskuddspoengene til vinneren viser med hvilken margin personen seiret (Dette benyttes spesielt i kamp, der marginen kan utgjøre forskjellen mellom et solid treff og et enkelt kutt). Når man får mer enn +5 over sin motstander regnes det som en overlegen seier. I reglene vil man henvise til f.eks. Ved overlegent angrep +5, menes det at den som angriper slår minst 5 høyere enn sin motstander.

Margin ved overvinnende og konkurrerende kast:

Kunnskapskast

Mange ferdigheter er inneholder kunnskap. Enten dette er akademiske ferdigheter eller mer fysiske ferdigheter innholder de informasjon som personen kan kjenne til. Når en skal undersøke om en person har spesiell viten innenfor et emne som angår ferdigheten benytter en kunnskapskast. Kunnskapskastet er en spesiell form for et overvinnende kast.

Spill-lederen setter opp en vanskelighetsgrad etter skjønn. Informasjonen personen har innenfor emnet bestemmes av hvor overlegent kastet er.

Kunnskaps kast

Når handlinger faller under flere ferdigheter.

Det er ikke sjelden at noe faller under flere ferdigheter. Vanligvis faller man da tilbake på regelen om dominerende ferdighet. Denne ferdigheten kan benyttes strengt av SL for å begrense kompleksiteten av reglene. Ofte er det å holde spillet enkelt det viktigiste.

Arbeidskast / Studiekast

Noen ganger skal ferdighetene brukes på noe som tar lang tid. Våpen som smies, bøker som skal studeres. I slike tilfeller benyttes et studiekast eller et arbeidskast. Dette gjøres ved at SL setter opp en vanskelighetsgrad på fremgang. Altså hvilket kast som skal til for at arbeidet eller studiet skal gå fremover. Så setter SL en mengde med stude/arbeidsenheter, og en grense på mulig fremgang. Så kaster spilleren den involverte ferdigheten og trekker fra spillederens VG. Den overskytende summen trekkes fra på mengden arbeidsenheter.

Feks:

INT/Lærarbeid for de tre timene. Første kastet overskyter VG med 2. Så arbeidsmengden synker fra 25 til 22. Den neste timen får han 10 overskytende, men maksimal fremgang er satt til 5, så arbeidsmengden synker til 17. Den siste timen knoter Gunnar noe voldsomt og har ingen fremgang i det hele tatt.

I tilfeller der ferdigheten langt overgår VG på objektet som skal lages eller temaet som studeres trengs det kun å sette opp en tid for SL, og ingen kast er nødvendig (med mindre en ønsker et utøvende kast for å bestemme kvalitet eller lignende).

Balanse

Mørkalder sitt regelsett er basert på at ferdigheter ligger innenfor visse normer. Det å ha en gitt antall totalt i en ferdighet bestemmer hvor dyktig man er, og denne skalaen har visse grenser.

Ut i fra denne tabellen ser man at de fleste man vil møte på i Malmund oftest vil ha et ferdighetsnivå på rundt 4T. Dette betyr at i konkurerende situasjoner vil en person med 7-8 terninger være massivt overlegen.

Kumulativt samarbeid

Ved kumulativt samarbeid arbeider to personer like godt som en. Arbeidskast er et godt eksempel på dette, der spillerene rett og slett arbeider summen ned sammen. Arbeider de spesielt godt sammen vil de til og med kunne arbeide raskere sammen enn alene (se relasjoner).

Andre eksempler på kumulativt samarbeid er når man kan slå kreftene sine sammen. Dette gjelder f.eks ved forsøk på å rive noe ned eller bryte noe opp. I slike tilfeller blir summen av kastene mot den totale vanskelighetsgraden.

Ledende samarbeid

Noen ganger har flere den samme ferdigheten men i forskjellig grad, likevel så kan de hjelpe hverandre. Kunnskapskast er ofte tilfeller av dette, der det alltid er en stigende grad av sannsynlighet for at en av de deltagende kan bidra med ny informasjon. I ledende samarbeid er det den med høyest ferdighet som kaster kastet, mens de andres ferdighet legges til som plusser.

Støttende samarbeid

Når to personer utfører hvert sitt arbeid, men er avhengig av eller kan ta nytte av den andres ferdighet kan man få bonuser fra den andres ferdighet på hvert sitt kast. F.eks hvis en smed og en lærarbeider arbeider sammen på en rustning, vil de kunne hjelpe hverandre med å forbedre sine respektive utførelseskast eller arbeidskast, eller to helbredere på slagmarken med førstehjelp og legedom der begge nyter godt av hverandres hjelp.

Ved støttende samarbeid får begge partene sin motparts terninger som bonus på kastet sitt, sånn som ved ledende samarbeid.

Begrensende samarbeid

I noen tilfeller vil ferdigheten til én begrense ferdigheten til en annen. F.eks hvis man ønsker å løpe med en båre vil farten være begrenset til den tregeste. I slike tilfeller er det bare den med den dårligste ferdigheten som kaster et utøvende kast.

Kombinasjoner

Disse forskjellige metodene kan også slåes i sammen for å speile forskjellige aspekter av utførelsen. F.eks. vil to trollmenn kunne samarbeide på en effekt der det blir naturlig at kontrollen er begrenset av den dårligste utførelsen, mens kraften i noen tilfeller er kumulativ eller i andre tilfeller ledende.

Relasjoner

Vennskap, samarbeid og bygging av relasjoner er viktig i en gruppe, og kan spille en vesentlig rolle i samarbeidet. I grupper der samarbeidet er godt kan to personer en bonus, og på samme måte kan to personer som samarbeider dårlig få en minus når de samarbeider. SL har full frihet til å justere disse relasjonene under spill. Relasjonsbonusener trår i kraft i det SL vurderer at de er relevante for samarbeidskastet.

Relasjonsbonusen teller for begge parter i et samarbeidskast. Merk at selv med tette relasjoner kan SL nekte en relasjonsbonus hvis karakterene ikke har samarbeidet på en lignende måte tidligere eller hvis relasjonen er uvedkommende for utførelsen. Typisk er relasjonsbonusene lik for begge parter i et samarbeid.

Relasjoner mellom spillere og andre karakterer er varige og bør noteres ned i relasjonsfeltene i rolleformularet, og kan justeres av SL gjennom spillet.

Personer med høye sosiale ferdigheter har lettere for å kunne oppnå relasjonsbonuser enn andre, og høye kast i SOS/Kultur eller lignende kan være med på å skape relasjonsbonuser. På samme måte kan person med veldig dårlig sosiale ferdigheter eller dårlige ferdighetskast rammes av dårligere relasjonsbonuser enten midlertid eller varig.

Relasjoner kan påvirkes på forskjellig vis: Ved større hendelser, om de er tragedier, jubler, eller andre sterkt påvirkende hendelser som karakterer går gjennom sammen vil dette være noe som knytter de sammen. Det er også mulig det motsatte skjer og at slike situasjoner viser nye sider av en karakter som dermed kan føre til en negativ virkning på forholdet mellom karakterene.

Slik som bonusen, vil din karakters mening om sine neste endre med tiden. Dette burde reflekteres i den beskrivende setningen på relasjonsarket, hvor bonusen er spennende og mekanisk givende, er setningen et innblikk i karakteren din, et lite vindu som viser noe vesentlig om hvem de er og hvordan de ser andre. bruk litt tid på å skrive ned karakterens meninger om folket de går med, og oppdater det når karakteren din får nye tanker og meninger. det kan være etter store hendelser, betydningsfulle scener eller når en får den saftige relasjonsbonus +’en. Selv om det kanskje ikke er så spektakulært som hvordan de slåss eller kler seg, er setningen kanskje en av de viktigste måtene en får innblikk i karakteren din. Relasjonsbonusen, som våre egne forhold, er i konstant endring, de øker og synker som flo og fjære. Om en ikke vedlikeholder forholdet vil det naturligvis bli verre, og om en luker ut ugress og holder det godt vedlike vil en naturligvis få det økt. Men en burde være obs på at det er vanskeligere å bygge opp enn å miste, så om man tråkker feil må man ikke bli overrasket om sl bestemmer seg for å gi konsekvenser.

Når spisses ferdigheten?

Det er flere kriterier som er med på å avgjøre om en ferdighet bør spisses eller ikke:

Hvor ensidig ferdigheten vanligvis blir brukt. En person som bruker en ferdighet fullstendig ensidig er mye mer sannsynlig å få en spisset ferdighet enn en person som bruker alle fasetter av ferdigheten.

Hvor høy ferdigheten allerede er. Jo høyere ferdighet jo riktigere er det at den spisses. På et lavt nivå er de fleste generalister, mens på høyere nivå er de fleste spesialister.

Om spilleren ønsker å spisse ferdigheten selv . Ikke alle ønsker å spille en spesialist, mens for enkelte er det selve målet for karakteren.

Hvorfor spisse ferdigheten?

Spissing av ferdigheten gjør at den stiger raskere. Mens en langt kommen ferdighet kun økes en gang hver 5. til 10. spill kan det å spisse ferdigheten få en liten bit av ferdigheten til å stige raskere. Dermed får man en høyere ferdighet, med større begrensninger.

Avstand til underferdigheter

Som spilleder til spillere med spissede ferdigheter er det viktig å passe på avstanden fra hovedferdighet til underferdighet. De fleste underferdigheter er såpass knyttet til hovedferdigheten at de kan bare ha en viss avstand.

F.eks. er det vanskelig å se for seg at en person med totalt 5T+1 i stakevåpen plutselig skal ha 10T+1 om han slåss med fotfolkshammer.

Utstyr og spissede ferdigheter

Ofte krever en spisset ferdighet mer spesialisert utstyr. Man kan ikke lage intrikate mønstre med treskjæring med en øks, og man klarer ikke å tømre katapulter med en tollekniv. Hvis man ikke har det riktige utstyret skal den uspissede ferdigheten brukes. Så en person med 5T6 i stakevåpen men 6T6 i fotfolkshammer har fortsatt bare 5T6 dersom han bevepner seg med et spyd.

Mekanikken bak spissing

En ferdighet spisses i det SL mener at ferdigheten er klar til å spisses, og SL mener at han kan dele ut en pluss i den spissede ferdigheten. SL tilbyr da spilleren muligheten til å spisse. Hvis han aksepterer den vil han øyeblikkelig få en pluss i den spissede ferdigheten. Den kommer da til å bli +1 høyere enn baseferdigheten.

Dermed har spilleren en ferdighet som skal han en lavere vanskelighetsgrad. Dermed skal den stige oftere enn baseferdigheten gjorde. Ferdigheten kommer derimot til å basere seg på bruk av den spissede ferdigheten, så aktivteter som kun dekkes av baseferdigheten kommer kun til å tell på baseferdigheten.

I det den spissede ferdigheten stiger, øker avstanden mellom base og spisset ferdighet. SL må passe på at disse ikke overstiger den maksimale avstanden. I det man har oppnådd maksimal avstand må baseferdigheten øke igjen før man kan tillate at den spissede ferdigheten øker. Dette betyr at en spisset ferdighet fungerer en utsettelse av stagnasjon i ferdigheten.’

En spisset ferdighet er en del av baseferdigheten

Det er viktig å huske at i det man spisser ferdigheten og trener den så styrker man også den bakenforliggende ferdigheten. Dette betyr at man bør regne erfaring og styrking av den spissede ferdigheten også på baseferdigheten.